Individuelt arbeid VS samarbeid

Det ble en ensom forsknings- og skriveprosess for min del, da jeg valgte å skrive oppgaven alene. Dette valgte jeg ikke fordi jeg ikke takler samarbeid, men fordi jeg liker å ha full kontroll på hva jeg driver med. I tillegg visste jeg at jeg kom til å kunne skrive om og forske på akkurat det jeg selv ønsket.

Når jeg nå ser tilbake på prosessen, burde jeg nok uten å blunke ha valgt effektivitet framfor denne kontrollen, som jeg ikke akkurat kan påstå at jeg hadde. I tillegg til effektivitet (tror jeg) kommer også fordelen av å kunne spørre en medskribent om tips og diskutere oppgaven. Jeg var nemlig ikke bare alene om å skrive selve oppgaven, jeg var også alene om temaet for oppgaven, og det var derfor vanskelig å spørre medstudenter om ulike vinklinger og problemstillinger.

Andre eksamener kom “i veien” da jeg endelig fikk startet skriveprosessen, og jeg skjønte fort da at jeg skulle slite med å bli ferdig. Jeg hadde ikke noe særlig å få veiledning på, så jeg satte meg selv fast, uten å vite om jeg var på riktig vei eller hvordan jeg skulle komme meg dit. Som fryktet ble jeg ikke ferdig.

Jeg tror at det å ikke bare kunne diskutere oppgaven med noen, men også å kunne få et “spark bak” ved å jobbe sammen med noen, kan være til stor hjelp, spesielt når et slikt forskningsprosjekt er helt nytt for de fleste av oss. Det er selvsagt både fordeler og ulemper når det gjelder individuelt arbeid og samarbeid, men jeg ser i etterkant en høyere verdi i samarbeid her.

Vurdering av og for læring – problematisk problemstilling.

Jeg valgte å gå løs på forskningsprosjektet med fokus på vurdering i samfunnsfag, og jeg holdt meg til samme tema gjennom hele prosessen. Valget falt på nettopp vurdering ganske fort, for selv om jeg ikke har reflektert noe særlig rundt dette temaet i forkant av oppgaven, fant jeg ut av at jeg hadde mange spørsmål og tanker knyttet til vurdering.

Vanskeligere ble det da jeg skulle formulere en relevant, konkret og rett og slett bra problemstilling for oppgaven. Det jeg var interessert i å finne ut av var i all hovedsak hvordan vurdering FOR læring vektlegges i samfunnsfaget i skolen framfor vurdering AV læring. I tillegg ønsket jeg å undersøke om lærerens hensikt med vurderingen og elevenes oppfatning av den er den samme, og om elevene får ta aktivt del i vurderingsprosessen.

Selv om jeg visste hva jeg ønsket å undersøke og finne svar på, hindret usikkerheten min rundt problemstillingen meg i å starte skriveprosessen ordentlig. Jeg hang meg opp i at denne var for vag, for vid og åpen eller for snever i forhold til hva jeg var opptatt av å få fram. Jeg kom helt avslutningsvis i skriveprosessen fram til en problemstilling jeg måtte si meg fornøyd med, men jeg hadde da et voldsomt tidspress for å få ferdigstilt en oppgave som både passet til denne og besvarte denne på best mulig måte.

Om oppgaven hadde sett annerledes ut eller beskrevet og besvart mine spørsmål bedre om jeg hadde jobbet mer effektivt med problemstillingen er vanskelig å si, men jeg lærte i hvert fall at disponering av tid er elementært i et slikt forskningsprosjekt. Formuleringer kommer litt av seg selv etter hvert som st oppgaven tar form, i hvert fall så lenge en vet hva en faktisk undersøker og ønsker svar på.

Om læringsstrategier i teori og praksis, del 2

Refleksjoner rundt forskningsprosessen.

Vi hadde aldri forsket før vi startet med denne fordypningsoppgaven. Vi var derfor utrolig spente, men også litt nervøse for hvordan dette ville bli. To gode, veldig ulike venninner som sammen skulle skrive en omfattende oppgave basert på egen forskning, kunne ikke bli annet enn spennende.

Som empiri anvendte vi offentlige dokumenter, en felles spørreundersøkelse og intervju. Spørreundersøkelsen ble utformet ved bruk av spørsmål fra alle studentene. I utformingen av spørsmålene våre tok vi utgangspunkt i vår første problemstilling. Derfor var ikke alle spørsmål like relevante i vårt sluttprodukt. Vi fikk likevel mye ut av spørreundersøkelsen, og ved bruk av ulike tabeller og diagrammer håper vi at oppgaven ble ”krydret” litt ekstra. I tillegg til å bruke svar fra emnets felles spørreundersøkelse, utformet vi en intervjuguide som vi anvendte da vi intervjuet to lærere ved en ungdomsskole i Vest-Agder. Vi fikk en liten overraskelse da vi fikk vite at én av de to intervjuobjektene ikke underviste i samfunnsfag. Vi var på dette stadiet i forskningsprosessen innstilt på en samfunnsfagdidaktisk oppgave om læringsstrategier, noe vi gikk bort fra senere i skriveprosessen. Dette hadde derfor ingen utslag på sluttproduktet, men der og da følte vi på at det kunne vært planlagt bedre. Hadde vi hatt tidligere erfaring med en slik oppgave, hadde vi nok gjort det annerledes med tanke på utforming av spørsmål til spørreundersøkelsen og forberedelse av intervjuet, men alt i alt er vi fornøyd med den empirien vi klarte å samle inn på kort tid, uten tidligere erfaring med noe lignende.

Denne skriveprosessen har vært en stigende læringskurve for oss begge, og vi har kost oss masse. Det er verdt å nevne at det å jobbe i par har sine fordeler og ulemper. Til tross for at det kan virke krevende under prosessen, ser vi nå tilbake på det som en styrke. Med sommeren like rundt hjørnet, og en fordypningsoppgave vi vil si oss veldig fornøyde med, vil vi avslutte med å si takk for oss og takk for et lærerikt halvår!

Av Marte og Anne Cecilie

 

Om læringsstrategier i teori og praksis, del 1

Da vi startet å reflektere rundt tema til fordypningsoppgaven i SV-214 ble vi fort opphengt i det vi selv har opplevd som et manglende fokus på læringsstrategier i egen utdanning og undervisning i praksis. Vi ønsket derfor å undersøke til hvilken grad læringsstrategier integreres i undervisningen i agderskolene. Innledningsvis gikk vi inn i forskningsprosjektet med et mål om å finne ut «Til hvilken grad integreres undervisning i, om og for læringsstrategier?»

Det var i forhold til denne problemstillingen vi formulerte spørsmålene til elevundersøkelsen vår. Det skulle likevel vise seg at det å sette en problemstilling så tidlig i løpet ikke nødvendigvis bare var positivt. Underveis i forskningsprosjektet fikk vi mer dybde i temaet og flere innspill som førte til at vi ønsket å bevege oss bort fra den rent kvantitative problemstillingen som undersøkte «i hvilken grad» læringsstrategier integreres i undervisningen. Vi så det som mer interessant, til vår store overraskelse, å trekke empirien hentet fra elevundersøkelsene opp mot lovgivning og annen aktuell teori. Resultatet ble dokumentanalyse av Læreplanverket og diverse Stortingsmeldinger knyttet opp mot empirien vi hadde hentet inn.

Til tross for at vi endret problemstilling etter at elevundersøkelsen og intervjuene var gjennomført hadde vi, heldigvis, flere funn fra den innhentede empirien som fremdeles var brukbare opp mot den nye problemstillingen.

Hvem skulle trodd at det å analysere offentlige omfattende dokumenter skulle bli noe vi gjorde av egen fri vilje og interesse? Vel, det er vel nettopp det som er det fine med et forskningsprosjekt. Man får muligheten til å samle inn egen empiri om et ønsket tema, noe som gir en stor iver til å fordype seg i nettopp dette temaet.

Misforstå oss rett, forskningsprosjekter har ikke bare vært en dans på roser og det har vært flere uforutsette utfordringer på veien. Det å miste nattesøvn fordi man ikke klarer å bestemme seg for om problemstillingen bør innledes med «hvordan» eller «på hvilken måte» er bare én av mange detaljer og utfordringer som har vært med på å prege dette prosjektet. Men, frustrerende eller ei, lærerikt har det i det minste vært.

Av Marte og Anne Cecilie

Lekse og læringsutbytte

Me var to med-studentar som tidleg fann ut me skulle jobbe med temaet lekser i forskingsprosjektet, og falt ned på problemstillinga «korleis påverkar mengda av lekser læringsutbyttet til elevane i samfunnsfag». Valet av teamet lekser kom av nysgjerrigheitene frå tidlegare praksisperiodar, kor praksisen ofte var ulik frå skule til skule, og ved i fleire tilfelle ein blei stillande spørsmålet, gir ein lekser barre for å gi lekser, eller gir ein lekser for ein grunn?.

For å svare på denne problemstillinga vart oppgåva skrevet som ein litteraturstudie, kor me tok eit djupdykk ned i litteraturen kring lekser og læringsutbytte. I tillegg til relevant litteratur, hadde me ein analysedel frå eigen forsking. Me hadde laget spørsmål til ein større spørjeundersøking, som elevar på ulike Agder skular svarte på nett. Me gjennomføre halvstrukturerte intervju med fleire lærarar i samfunnsfag, kor mange av mange av spørsmåla var lik dei i spørjeundersøkinga. Samt samla me inn lekseplanar frå skulen me intervjuet lærarane. I analysedelen krysset me dermed spørsmål i undersøkinga for å finne interessante funn. Såg på intervjua frå lærarane, og analysen av lekseplane opp mot svar frå spørjeundersøkinga.

Me starta med problemstillinga «korleis påverkar mengda av lekser læringsutbytte til elever i samfunnsfag», men det var ikkje den problemstillinga me avslutta med. Ved å ta ein djupdykk ned i litteraturen såg me at problemstillinga vart for snever og valde å gjere oppgåva vidare. Når me tok dette valet, hadde me hat intervju og spørjeundersøkinga var ferdig. Me såg dermed at det var spørsmål me gjerne ikkje fekk spurt eller analysert som kunne vera relevant til problemstillinga. Men i spørjeundersøkinga var det fleire som hadde temaet lekser, og det var dermed mange av deira spørsmål me fann svært relevant i vår egen oppgåve, og vår egen analyse.

Me var to med-studentar som jobba saman, dette var nytt og lærerikt for oss begge. Me tok valet om å skrive ulike delar, så eg skreiv om eit tema og han skreiv om eit anna. Dette gjorde det lettare for arbeidsprosessen, men med eit så stort tema som lekser kunne det virke som me vart ekspertar på ulike delar av lekser. Det vart dermed vanskeleg for meg å kommentere det han hadde skrevet og omvend. Me hadde det også vanskeleg med å gjera eit skikkeig selektivt avgjersles om det mest relevante. Her hadde nok og den utvida problemstillinga litt av skulda, sidan me satt med ein kjensle av at alt var relevant.
Lars

Spennende og lærerikt!

Jeg jobbet sammen med én med-student i forskningsprosjektet. Vi hadde fokus på temaet «lekser», som skulle vise seg å være interessant. For å finne data til forskningen satt vi opp spørsmål som vi mente kunne belyse emnet vi undersøkte. Ønsket vi hadde med forskningen var å se om lekser i samfunnsfaget har et læringsutbytte. Spørsmålene i undersøkelsen ble satt opp i en spørreundersøkelse på nett, der elever kunne svare på både spørsmålene vi lurte på, og påstander som ble gitt. På denne måten kunne vi gå inn i databasen, og analysere svarene. Noen spørsmål lot vi svare på problemstillingen for seg selv, mens i andre tilfeller krysset vi spørsmål for å finne interessante funn.

Videre i forskningen har vi benyttet oss av mer kvalitative forskningsmetoder. Vi intervjuet to lærere på ungdomsskolen, hvor vi stilte spørsmål som kunne knyttes opp mot spørreundersøkelsen. Selve intervjuet var halvstrukturert, hvor vi også fikk svar på interessante ting vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt på! Tilslutt gjennomførte vi en lekseplananalyse. Tanken bak dette valget, var å få en mer objektiv side av forskningen. Ved å benytte disse tre metodene: Spørreundersøkelse – Intervju – Lekseplananalyse, følte vi at vi hadde nok data til å kunne si noe om «virkeligheten».

For oss var det interessant å jobbe i et forskningsprosjekt. Oppgaven var tilsynelatende stor, som ga oss rom for å virkelig sette oss inn i tidligere teori/forskning gjort rundt lekser, og sette dette opp mot egne funn. Det å sette seg inn i stoff, og gå frem på en systematisk måte var en utrolig lærerik prosess. Vi fant fort ut at vi ikke kunne ha med alt vi fant, og gjorde et systematisk utvalg.

I og med at vi var to som gjennomførte forskningsprosjektet sammen merket vi at kommunikasjon var viktig. Her gjorde vi oss flere erfaringer. Å arbeide med en partner har fordeler og ulemper. Underveis i arbeidsprosessen merket vi at vi kunne ha ulike meninger om hvordan vi ønsket å gjennomføre ulike ting. Dette var med på å senke arbeidseffektiviteten litt. Sett fra den andre siden, ga denne uenigheten oss også gode muligheter for å sitte sammen å diskutere og reflektere over hvilken fremgangsmåte som ville være den beste.

• Sølve

Refleksjoner rundt forskningsprosessen.

Forskningsprosessen som helhet endte opp med å ha noen interessante vendinger for min egen del. Grunnen er at jeg og min samarbeidspartner underveis fant ut at vi heller skulle skrive hver vår faglige oppgave.

Starten av prosjektet var rimelig god. Vi fikk på plass tema tidlig og jobbet videre utifra det. Noen problemstilling ville vi ikke spikre før senere. Enkelt og greit fordi vi begge var enige om at det ville være lettere å formulere den når vi hadde resultatene fra undersøkelsene på plass.

Målet med intervjuguiden, som var rettet mot lærere, og spørreundersøkelsen, rettet mot elevene, var naturligvis å få svar på spørsmålene vi hadde knyttet opp mot temaet vårt. Dermed jobbet vi hele veien med å formulere spørsmål vi selv trodde ville hjelpe oss mest mulig. Når jeg nå ser tilbake vil jeg påstå at akkurat denne prosessen er den viktigste i et slikt prosjekt. Enkelt og greit fordi gode spørsmål vil generere gode svar. Hvilket gjør livet langt lettere når resultatene skal tolkes og brukes. I vårt tilfelle følte vi selv at vi hadde gjort en god jobb. Da vi så gikk gjennom resultatene fant vi allikevel ut at resultatene ikke sto helt til forventningene og at noen av spørsmålene ikke funket slik vi håpet, men vi hadde allikevel et greit grunnlag å bygge oppgaven vår på. Selve prosessen med å tolke resultatene var noe langdratt og kjedelig, men er naturligvis en vital del av prosjektet.

Da vi startet så smått å skrive litt på oppgaven fant vi fort ut at vi hadde vel lite stoff å gå ut ifra. Mesteparten av skylden la vi på manglende artikler og tidligere undersøkelser. I tillegg til at vi ikke så hvordan vi kunne bruke resultatene våre til å komme frem til en god  oppgave med gode refleksjoner. Svarene ble enkelt og greit noe vage og det var vanskelig å konkludere. Svarene ville endt opp med å bli veldig subjektive utifra hvordan vi selv tolket resultatene. Vi følte vi trengte lignende undersøkelser å sammenligne med, men det fant vi dessverre ikke. Dermed endte vi opp med å splitte oss og skrive hver vår faglige oppgave.

Vår gjennomføring og opplevelse av forskningsprosjektet

I dette forskningsprosjektet skulle vi selv velge et tema å fordype oss i. Temaet skulle knyttes opp mot kjerneområdene i fagene sosiologi eller statsvitenskap og samfunnsfagdidaktikk. Vi valgte å fokusere på temaet “Tilpasset Opplæring” i den norske skolen, der vi forsøker å finne svar på hvordan tilpasset opplæring fungere i praksis for lærere og elever i forhold til det teoretiske begrepet. I tillegg til dette ønsket vi å ta en titt på hvordan tilpasset opplæring passer inn skolen i forhold til bruken av karakterer. Gjennom samarbeid med studenter i klassen har vi bidratt til å hente inn data gjennom en større spørreundersøkelse som ble gjennomført av flere enn 400 elever fra 8. klasse på ungdomsskolen til elever på 3. trinn ved videregående skole i Agder. Gjennom intervju med lærer på ungdomstrinnet, rettet opp mot det selvvalgte temaet, har vi fått samlet et brukbart grunnlag av data til fordypningsoppgaven. I tillegg til ulike dokumentanalyser som retter seg til og rundt dette temaet. Gjennom empirien treffer vi alle de ovennevnte fagenes kjerneområder. Ut i fra empirien og teorien har vi klart å fremstille hvordan tilpasset opplæring blir brukt i praksis, og hvordan dette kan ha sine  motsetninger til skolens karaktersystemer.

Vi var allerede ved starten av forskningsprosjektet nokså vant til å skrive oppgaver, selv om vi ikke har levert noe på denne størrelsen før – noe vi gledet oss til å utfordre oss selv med. Vi fordelte med fordel ansvaret for innsamling av teori, slik at begge ikke trengte å sette seg like mye inn i forskjellige teoribolker som var relevant til oppgaven vår. Dette førte til at vi fikk effektivisert arbeidet vårt. Allikevel var det enkelte ting vi ikke hadde prøvd oss på før, som for eksempel kvalitativt intervju med lærer og gjennomføring av en kvantitativ spørreundersøkelse. Dette var for oss en utfordring vi mener var veldig lærerik, da det for oss var viktig å få gode svar fra intervjuobjektene våre. Vi måtte da sørge for å stille spørsmål som var gode nok til at dette ble tilfellet, noe vi i stor grad følte vi oppnådde. Selve gjennomføringen av disse forskjellige måtene å få informasjon på følte vi gikk så og si knirkefritt, noe som motiverte oss videre i oppgaven. Et annet element vi aldri har jobbet med er metode. Selv om vi følte at metodedelen i oppgaven vår ble bra, mener vi at vi med fordel kunne hatt metodefaget før vi startet på en oppgave med et såpass stort omfang, spesielt når metodedelen var såpass stor.

Vi mener dette har vært en lærerik prosess, og at det har vært veldig gøy å jobbe over så lang tid for å komme frem til et resultat vi er tilfreds med. Det har vært utfordrende – men ved bruk av god kommunikasjon mellom oss to og ved hjelp av veiledere har vi jobbet mot et ferdig resultat – og at vi begge er fornøyd.

 

Kristian og Tobias

Differensierte arbeidsoppgaver i skolen. Prosjektet.

Jeg og min samarbeidspartner startet opp vårt prosjekt med en plan om å finne ut mer om differensierte arbeidsoppgaver i skolen. Vi ville undersøke hvor mye tid lærerne brukte på å lage/finne differensierte oppgaver og i hvilken grad elevene selv følte at oppgavene de daglig blir presentert for på skolen utfordret dem. Grunnen til at vi endte opp med dette temaet er så enkel som interesse. Vi ønsket å finne ut mer om temaet og å se om det var en sammenheng mellom lærers tidsbruk på å finne/lage oppgaver og elevenes egen opplevelse av å bli utfordret på skolen. Dette viste seg senere å bli noe vanskelig.

I forskningsprosessen gjennomførte vi kvalitative intervjuer med tre forskjellige lærere. Vi hadde også en kvantitativ undersøkelse som elevene besvarte. Svarene skulle så tolkes og sammenlignes for å se om vi kunne finne noe svar på problemstillingen vår. Vi brukte også flere timer på å søke etter lignende undersøkelser eller artikler som kunne hjelpe oss på veien mot en slags konklusjon. Etterhvert som vi dykket dypere i resultatene og artiklene fant vi dog ut at det ville bli vanskelig å komme frem til et slags svar på problemstillingen.  Hvorfor vil jeg komme tilbake til i neste innlegg, hvor jeg vil reflektere litt over selve forskningsprosessen.

Det hele endte med at vi splittet opp og skrev hver vår faglig baserte oppgave.

Refleksjoner rundt en komparativ analyse av leksepraksis – del 2

Veien fram til et ferdig resultat har vært utfordrende på mange områder. Det finnes mye teori, det vil si for mye teori. Det å finne fram til de riktige brillene for å belyse vår vinkling på problemstillingen har ført til at vi forkastet en del teori som hadde ført til en bredere belysning av oppgaven. Vi prøvde derimot å gå dypere ned i materien og tok på oss mikrobrillene 😉 Samtidig som teorigrunnlaget ble spisset, ble også problemstillingen endret flere ganger før vi ble fornøyd. Et lite ord i problemstillingen kan legge føringer for hvordan hele oppgaven skal utformes. Det finnes “fallgruver” over alt. For eksempel det lille og tilsynelatende uskyldige ordet “effekt”. Det viser seg nemlig at effekt er vanskelig å måle. På hvilken måte måles det, og hva legger vi i ordet effekt i oppgaven? Vi droppet “effekt”, og gikk over til “likheter og ulikheter”. Valgte vi en lettere vei? Kanskje. Var det riktig valg? Ja, for oss.

 

Vi – som i Sofie og Anja – som i par, har noen ganger hatt på oss forskjellige briller. Samarbeid  skal føre til et bedre resultat sies det. Vel, på veien til et bra resultat har samarbeidet også hatt sine “floker” som må løses. Så mye lettere det hadde vært om vi kunne se inne i hverandres hoder, men det er ikke mulig. Nøkkelordet har derfor vært: kommunikasjon. Og ja, DET har det vært mye av. Men effektiv kommunikasjon er noe helt annet. Å møtes på UIA for å sitte i kantina, viste seg å være en lite effektiv studieteknikk, mye kaffe og skravling, men lite som handlet om leksepraksis. Taktikken ble endret til mobil og tellerskritt. Takk for fri-samtale på mobilen fikk vi både skravlet og reflektert mye rundt oppgavens utforming.

 

En viktig del av oppgaven våres var å se på leksepraksis både på ungdomsskolen og videregående skole, den elektroniske spørreundersøkelsen ble derfor sendt ut til flere elever på de ulike utdannings-trinnene. Det viste seg i senere tid at over 70 prosent av respondentene som deltok var fra ungdomsskolen, mens 30 prosent av respondentene var fra videregående skole. Dette gjorde at gyldigheten på svarene fra videregående ble lav og det ga oss samtidig en skjevhet i fordelingen. Dette løste vi ved å omgjøre svarene fra antall respondenter til prosentandel respondenter. For å få et mer helhetlig bilde av leksepraksisen, intervjuet vi lærere på ungdomskolen og videregående skole. I spørreundersøkelsen valgte vi å bruke både åpne og lukkede spørsmål, noe vi angret på i etterkant. På de åpne kategoriene forekom det ofte useriøse svar, samtidig som at det var en veldig tidkrevende prosess å telle og kategorisere svarene. Spesielt på spørsmålet om hvor mange minutter elevene brukte på lekser, merket vi hvor omfattende det var å sammenfatte over 400 respondenter.  Bruken av både åpne og lukkede spørsmål er derfor noe vi til neste gang skal tenke enda grundigere gjennom…

 

I prosessen har det dukket opp nye spørsmål som vi ikke har fått svar på i oppgaven. Blant annet hvorfor elevene liker tradisjonelle lekser som lesing. Samfunnsfaget gir jo rom for varierte lekser. Liker eleven leselekse fordi det er det de får? Liker de det fordi de ikke er vant til andre leksetyper? Hvorfor er de tradisjonelle lekseformene så dominerende? Disse ubesvarte spørsmålene kunne vi tenkt å prøve å få svar på i en kvalitativ fremtidig studie av elever på ungdomsskolen og videregående skole. Vi var ganske skeptiske til forskningsprosjektet i begynnelsen. Det har vært en tidkrevende, utfordrende og til tider frustrerende prosess. Men prosessen har også vært interessant og ført til at vi ettertid snakker om hvordan vi skal gå fram for å få besvart spørsmålene vi ikke fikk svar på.

Kan det hende det finnes en liten forskerspire i oss likevel?

Av Sofie Elisa Pöcher og Anja Manneråk Knutsen